Crazy Taxi - Delhi

Å ta Rickshaw (tuk-tuk) i New Delhi krever at man er mann for sin hatt. Prisen er ikke særlig stiv, og kjenner man prisnivået blir man ikke lurt på dette området. Derimot har sjåførene andre kreative triks i ærmet for å generere litt bi-inntekter på rike turister.

Anders og Camilla var tidlig oppe for å ha god tid inn til turistinformasjonen. Der skulle vi bli med på en guidet tur med den statlige turistinformasjonen i Delhi.

Det så lenge lyst ut. Sjåføren ble raskt "bestekompiser" med oss og forklarte at han først ville ta oss innom turistinformasjonens andre kontor der vi skulle få gratis kart over byen. Ettersom guideboken fastslår at man får gratis kart der lot vi han stoppe der. Det viste seg imidlertid raskt at det ikke dreide seg om den statlige turistinformasjonen, selv om det sant nok sto "Govt." på døren.

Vi kommanderte han til å kjøre videre. Vi ringte til og med den statlige turistinformasjonen og fikk en hjelpsom dame til å forklare sjåføren veien per telefon.

Det viste seg å være vanskelig. Etter å ha kjørt oss til nye to private t-infoer kapitulerte sjåføren og satte oss av på et vilkårlig sted, pekte i en vilkårlig retning og sa "det er der dere skal". Like etter ble vi oppdaget med åpne armer av en "hjelpsom" inder som entusiastisk ville vise oss veien til stedet vi skulle. Det var nok en bomtur. "Men jeg kan kjøre dere dit i min rickshaw. Jeg er rickshaw-sjåfør".

En irritert Anders stemplet høylytt mannen som en løgner og fastslo at det ikke kom på tale å sitte på med han under noen omstendigheter.

Derimot fant vi like etter den eneste (?) ærlige sjåføren i Delhi i siste liten. Til tross for at den løgnaktige sjåføren hang på oss og sendte flere uforståelige meldinger var dagen reddet.

Uten og mukke kjørte han oss til det riktige stedet. Presis klokken 09.00 var vi på plass ved destinasjonen. Dermed rakk vi den guidede touren så vidt. En flott tour ble det også, til en statlig, og rimelig pengesum.

- Anders