Kontrastene mellom Bergen og Ponducherry er store på de fleste området. Det første sjokket som ventet oss var den tre timer lange mini-bussturen fra flyplassen i Chennai og til Pondi.
Til tross for at klokken bare var rundt 0400 lokal tid ble vi møtt av yrende trafikk og det som for de fleste vestlige må ha blitt oppfattet som fullstendig kaos. I Chennai nytter det med andre ord ikke å stå tidlig opp for å unngå "den verste trafikken".
Man kan jo tenke seg hvordan det ser ut i rush-tiden...
Det tar tid å bli vant til det indiske kaoset. Foreløpig bruker vi lang tid på å finne en passende luke til å krysse gate, mens gamle koner med den største selvfølgelighet tasser over mellom bilene. Ofte blir løsningen å bruke gamle damer som "skygger" og krysse gaten samtidig som dem.
Vi tar bussen til undervisnings-campen hver dag og får med oss både morgenrushet og ettermiddagrushet gjennom hovedgatene. En salig smørje av syklister, mopedister, motorsyklister, rickshawer (moped-taxi med tre hjul), biler, minibusser og busser kjemper seg frem på veiene. Det samme gjør fotgjengere. Fortau blir sjeldent benyttet.
Tut og kjør. I India tuter man på alt og alle. Hornet blir benyttet for å melde fra til øvrige traffikanter at de må komme seg unna i tide. Kjørefelt blir heller ikke overholdt (ei er de heller streket opp). Ved flere anledninger befinner bussen din seg front mot front mot motgående bilder. Intens tuting og brå manøvrering er imidlertid nok til å komme seg inn på "linje" igjen. Det med den største selvfølgelighet.
Jeg kom i snakk med en hyggelig kelner på Pizza Hut (en av de få vestlige kjedene som finnes i Pondik). Han kunne, ikke overraskende, fortelle at Ponducherry er kjent for å ha et de mer lovløse trafikkbildene i India.
"Vi har kun tre lyskryss", sa kelneren.
På veien til skolen kjører bussen forbi det ene lyskrysset. Mens vår bussjåffeur stoppet på rødt, fortsatte varebilen ved siden av ufortrødent gjennom krysset på rødt. Etter varebilen fulgte en skokk med mopeder.
"Politiet bryr seg ikke" sa kelneren.
På vei hjem fra pizza hut hadde strømmen godt. Camilla og jeg gikk for en gangs skyld på fortauet i de mørklagte gatene. Pluteslig dukker to (hellige) digre kuer opp fra mørket. De står av en eller annen grunn alene på fortauet og blokkerer.
Rødt lys....
- Anders
