Sighseeing i Delhi - noen bilder

Mysende blikk i den sterke solen.

Anders poserer fornøyd foran det røde fort i New Delhi.

Lotus tempelet
Qutb Minar

Taj Mahal i en annen vinkel;)

Turistbilder, Taj Mahal:)

Taj Mahal i Agra var fantastisk! Alle snakker om hvor storslått og hvor verdt-og-se-sted dette er. Det var en utrolig flott og pen bygning!

Som et bevis på sin kjærlighet til sin yndlingshustru Mumtaz Mahal, som døde i barselseng 39 år gammel etter å født sitt 14. barn i 1629, bygget mogulkongen Shah Jahan det palasslignende mausoleet til minne om sin unge kone. Mer enn 20.000 håndverkere jobbet i over 22 år for å reise gravkammeret (kilde: vg.no). Under følger noen obligatoriske turistbilder;)



Smiiiiiiiiil til kamera!!!





Kvelden før, altså onsdag kveld 24 sept, hadde vi kommet frem til hotellet vårt i Delhi rundt midnatt, og siden vi hadde lyst dra til Agra neste dag fant vi ut at bil med egen sjafør var en god ide. Halv åtte neste morgen hentet vår sjafør oss utenfor hotellet, og så var det bare å nyte trafikken i de neste om lag fem timene. Nyte og nyte fru blom. Jeg er ikke veldig glad i å kjøre bil i utgangspunktet (veldig glad sertifikatet er i boks ellers så tror jeg det hadde blitt veldig vanskelig skaffet seg førerkort med dagens Camilla;), og trafikken mellom Delhi og Agra kan best beskrives som ganske interessant. Å kjøre på linje bil etter bil er oppskrytt, det er om å gjøre slynge og svinge seg gjennom trafikken fortest mulig (føles det som i hvert fall).

Biler (tut-tut), sykler, mopeder og motorsykler. Busser (tuuuuuuuuuuut), tuk-tuk`er (bert-bert-bert). Tuk-tuk`er stappfulle med folk og mopeder med far, mor og bebi på morens arm, eller mopeder med ti-tolv levende kyllinger hengende ned på hver side (nice). For ikke snakker om kuer, de hellige kuene. Kuer som står og gresser i veikanten (ett veldig vanlig syn), kuer som gresser i midtrabatten, fem-seks kuer som blir gjetet i veikanten, kuer som bestemmer seg for å spasere rolig over veien (?). Var i hvertfall to tre ganger jeg så kuer spasere over veien med oss i 70-80 km/h. Jadda..

Eller en ku som ligger midt foran oss i veien. Kutransport. Kameler så vi også. Folk som løper over veibanen. I det hele tatt ett svært så mangfoldig bilde. På veien hjem fulgte jeg med på trafikken nesten konstant (tror ikke det hadde hjelpet men.. hehe) der vi tutet og slynget oss mellom mangfoldige objekter. Du kan tro det var deilig bli ferdig med den kjøreturen og komme tilbake til vårt behagelige hotell i Old Delhi. (nederst er ett nesten mislykket bilde av en ku og omgivelsene rundt;)


- Camilla

Crazy Taxi - Delhi

Å ta Rickshaw (tuk-tuk) i New Delhi krever at man er mann for sin hatt. Prisen er ikke særlig stiv, og kjenner man prisnivået blir man ikke lurt på dette området. Derimot har sjåførene andre kreative triks i ærmet for å generere litt bi-inntekter på rike turister.

Anders og Camilla var tidlig oppe for å ha god tid inn til turistinformasjonen. Der skulle vi bli med på en guidet tur med den statlige turistinformasjonen i Delhi.

Det så lenge lyst ut. Sjåføren ble raskt "bestekompiser" med oss og forklarte at han først ville ta oss innom turistinformasjonens andre kontor der vi skulle få gratis kart over byen. Ettersom guideboken fastslår at man får gratis kart der lot vi han stoppe der. Det viste seg imidlertid raskt at det ikke dreide seg om den statlige turistinformasjonen, selv om det sant nok sto "Govt." på døren.

Vi kommanderte han til å kjøre videre. Vi ringte til og med den statlige turistinformasjonen og fikk en hjelpsom dame til å forklare sjåføren veien per telefon.

Det viste seg å være vanskelig. Etter å ha kjørt oss til nye to private t-infoer kapitulerte sjåføren og satte oss av på et vilkårlig sted, pekte i en vilkårlig retning og sa "det er der dere skal". Like etter ble vi oppdaget med åpne armer av en "hjelpsom" inder som entusiastisk ville vise oss veien til stedet vi skulle. Det var nok en bomtur. "Men jeg kan kjøre dere dit i min rickshaw. Jeg er rickshaw-sjåfør".

En irritert Anders stemplet høylytt mannen som en løgner og fastslo at det ikke kom på tale å sitte på med han under noen omstendigheter.

Derimot fant vi like etter den eneste (?) ærlige sjåføren i Delhi i siste liten. Til tross for at den løgnaktige sjåføren hang på oss og sendte flere uforståelige meldinger var dagen reddet.

Uten og mukke kjørte han oss til det riktige stedet. Presis klokken 09.00 var vi på plass ved destinasjonen. Dermed rakk vi den guidede touren så vidt. En flott tour ble det også, til en statlig, og rimelig pengesum.

- Anders

Enda en oppdatering:) <3

I går, mandagen, var peace and conflict klassen på tur! Hadde frokost og forelesning på studiesenteret før vi kjørte av gårde med to minibusser. Først hadde vi ett lengre foredrag om dalit-kastens situasjon i India før vi besøkte to landsbyer. Masse inntrykk og kunnskap om kastesystemet og hvordan den laveste kasten lever. Tilbake i Pondi i halv ni-tiden om kvelden; passe slitne etter en innholdsrik dag:)


Ellers har vi begynt merke skolekjøret, og har en gruppeoppgave hengende over oss. Den skal riktignok ikke leveres før i slutten av oktober, men ting må gjøres og koordineres i gruppen. For ikke å glemme pensumet vi burde skoffe i gjennom...;)

I morgen kveld drar vi til Delhi, så her går det fort unna i svingene gitt;) Her skal vi rushe rundt i den viltre storbyen, og besøke det nærmest obligatoriske reisemålet Taj Mahal i Agra. Gleder meg! Verdt å nevne at vi skal prøve ikke stresse så mye da, er bare litt mye som skjer gitt. Anders flyr frem og tilbake her for å ordne med hotell og fly i Thailand, og det ene med det andre;) Godt å få ting gjort da.

Enda en ting verdt nevne er 2 års dagen som kjærester i dag:);) Planen er å spise middag ute ganske snart;)


- Camilla

Helgetur til Mamallapuram:)

I helgen var vi i Mamallapuram, en mindre by cirka to timer busstur fra Pondi (nordover mot Chennai). Her hadde vi det kjempefint i nokså rolige omgivelser, solte oss og badet i bassenget på hotellet, og så på de mange templene og steinutskjæringer i byen. Her har vi lyst dra igjen (hvis vi får tid vel og merke;)

Hverdags-skravling

Hei igjen!

Nå har vi begynt på vår fjerde uke her i Pondi, og hverdagen har kommet hit til India også, merkelig nok;) I helgen har vi for det meste slappet av her hjemme, og vært på stranden i Auroville. Sola tar enormt, og jeg fikk ganske fort soleksem (som heldigvis har gått over). Det er stort sett varmt hele tiden, og ofte rundt 36 grader på dagtid (pluss en stor dose luftfuktighet). På studiesenteret er det en del svalere så der er det bra å studere vettu;) De siste kveldene har det vært fellesmiddag her på huset, quiz kveld (vi vant nesten;) og Sheila sin bursdag i går:)

I dag dro jeg hjem med bussen 11.15 for følte med litt uggen og kvalm. Prøvde sove litt på rommet, men uten vifte (grunnet strømbrudd) ble det heller en meget svett opplevelse;) Tok meg en kald dusj og vips var strømmen tilbake. Alt ordner seg vett. Planen er yoga senere i dag, men grunnet lumsk mage tror jeg det heller blir litt pensum. Det er jo i og for seg meget fornuftig det også.

Ganske blablabla innlegg men får skylde på slapphet;)

Er så utrolig glad i deg, Anders

- Camilla

To bilder til...:)

Anders i hengekøyen på studiesenteret
Her holder vi til på takterassen. Kan også skimte den lille takterassen oppe på huset (hvor man har utsikt til havet)

Noen bilder fra Pondi

Første bilde: utsikten fra hengekøyen på studiesenteret
De to neste bildene: studiesenteret, hvor vi er nesten hver ukedag. Forelesninger, seminarer, frokost og lunsj
Fjerde bilde: taxi i den ville trafikken
Siste bilde: Litt trafikkbilde fra bussvinduet

Landhockey

Nasjonalsporten i India er landhockey. Anders så følgelig sitt snitt til å investere 30 kroner i en Vanpire-kølle og en ball for å få bukt med diverse sportsabstinenser.


India var en stormakt i sporten og tok åtte OL-gull før 1975. De siste årene har landet imidlertid slitt kraftig, og fiaskoen ble komplett da de ikke klarte å kvalifisere seg til Beijing 2008.

Møøøøø

Kuer vi møtte på landeveien i Auroville.

Det er så mørkt her...

Vi tok en tur til "Hippie-byen" Auroville i helgen. Les mer om Auroville her. I korthet er det et idealistisk lite samfunn der:

1. Auroville belongs to nobody in particular. Auroville belongs to humanity as a whole. But to live in Auroville, one must be the willing servitor of the Divine Consciousness.
2. Auroville will be the place of an unending education, of constant progress, and a youth that never ages.
3. Auroville wants to be the bridge between the past and the future. Taking advantage of all discoveries from without and from within, Auroville will boldly spring towards future realisations.
4. Auroville will be a site of material and spiritual researches for a living embodiment of an actual Human Unity. (wikipedia)

Det er med andre ord et noe spesielt sted. Mest kjent for den gyllne "golfballen", Matrimandir, som byen er bygget rundt.

Vi sjekket inn på gjestehuset "Youth Camp" (som nærmest lå inne i skauen). Der måtte vi fylle ut et omstendelig besøkssjema, ettersom Auroville tydeligvis regnes som en egen stat. Etter denne prosessen bestilte en rickshaw og dro til meditasjonssenteret, Matrimandir.


Etter å ha sett en introduksjonsvideo og fått innvilget besøkspass fikk vi sett den storslagne golfballen - eller er det egentligen innebandyball?

I alle fall. Vel tilbake på Campen slappet vi av og leste litt pensum før vi dro til en nærliggende pizza-sjappe for å spise. God pizza bakt i skikkelig stenovn, for øvrig.

Klokken var vel rundt halv seks da strømmen gikk. Vi skyndet oss hjem til rommet før det ble alt for mørkt og regnet med at strømmen ville komme tilbake snart. Det gjorde den også etter en halvtime i tussmørke (heldigvis hadde vi med en mikroskopisk lommelykt - lignende denne typen). Den forsvant imidlertid igjen etter en ny halvtime.. (Bildet under er en gjengivelse av det vi så) Klokken var halv ni, og to trøtte sjeler fant ut at vi like godt kunne legge oss.



Neste morgen glimret strømmen fortsatt med sitt fravær.

Planen i dag var å gå på stranden i Auroville, men etter en kraftig regnskyll i natt var himmelen grå da vi våknet. Dermed dro vi tilbake til Pondi - og nøt elektirisitet og surfing. :-)

- Anders

Øverst: En lignende skapning vi hadde på besøk hjemme i dag
Midten: Trafikkbildet i India;) En Ganesh-statue i forbindelse med festivalen til ære for denne guden.
Nederst:Vår vesle venn Gekkoline

Dyriske India

Vi har allerede vært inne på kuer. De er hellige i India og en stor del av det kaotiske trafikkbildet her.

På Gingee Fort fikk vi se mer av dyrelivet i India. Innpåslitne aper ble matet med kjeks og bønnhørlig tatt bilde av.

I går fikk Camilla besøk av to gekkoer (firfisle) på rommet, mens hun ventet på at jeg skulle komme tilbake fra seminar. En stor og en liten. Dette førte naturlig nok til mild panikk, men da undertegnede med dødsforakt entret leiligheten for å inspisere gekko-problemet, var den største sporløst forsvunnet. Trolig ut vår "hendige" lufteventil (hull i veggen). Den lille på sin side føk rundt øverst i taket, men fant også veien ut i løpet av natten.'

I dag fikk vi et nytt møte med apebestanden i Pondi. Mens vi surfet nettet tidligere i dag dukket en stor og en liten ape opp. Den lille ble først omtalt som søt, der den satt og fiklet med en vannflaske. Fotografer styrtet til åstedet fra alle kanter for å knipse vilt.

Fascinasjonen av apen ble imidlertid til frykt da den største sjimpansen dukket opp og snerret vilt til vaskedamen. For å beskytte seg selv og ikke minst PC, ble en plaststol tatt i hende som våpen. Dette fikk den raske apen til å skygge banen og fant raskt en nærliggende grein å søke tilflukt i.

Den lille diltet etter og forsvant.

Tilbake lå søppelposen vår (som vi hadde satt utenfor leiligheten) spredd ut over alle breddegrader. Mens kråker med falkeblikk siklet fra treet.

Dermed ble det både bossplukking og soping for å klarere åstedet.

For øvrig har undertegnede fått det første møtet med såkalt Dehli-belly. Mengdevis idoform har blitt konsumert i håp om bedre tider. Camilla på sin side våknet med et vondt hode som vedvarte ut over dagen.

Dermed ble det en relativt rolig dag i Pondi for to slagne studenter.

- Anders

Lyset som kom tilbake... og en historie om en takterasse

I ettermiddag har strømmen vært borte en lang stund. Det vil si ingen vifte da jeg kom hjem fra skolen i dag i tre-tiden, og heller ingen strøm til min kjære pc som ganske snart gikk dukken. Som igjen vil si hetetokter på null komma niks og ingen filmstund som jeg hadde gledet meg sånn til;)

Jeg bestemte meg for å gå opp på takterassen over vårt lille "hus". "Huset", altså rommet vårt pluss bad, har beliggenhet på en stor stor takterasse. Her er det ett par klessnorer og en stor samlingsplass hvor vi har møter og lignende. Så altså, oppe på taket på huset vårt er det en fin-fin terasse med god utsikt, blant annet mot sjøen. Her bestemte jeg meg altså for å lese litt i sola, men jeg manglet ganske fort vannforsyninger;)

Denne takterassen er også helt ypperlig for å se på stjernene når mørket faller på. Ligger på toppen av verden med masse stjerner på den svarte halvkulen, og med diverse bil- og tuktuktuting i det fjerne. Ganske romantisk også;)

Strømmen kom tilbake før mørket senket seg, og pcen fikk nytt liv igjen.
Bare for å nevne det, koselig med alle slags kommentarer altså!:)

Anders hadde så lyst til å få publisert ett vakkert bilde av seg selv! Her ser man en flott kombinasjon av høy luftfuktighet og ett stort rødt kastemerke. Flatterende;)Illustrerende for vår dager i India, hehe

A sunday trip to Gingee Fort

Søndagsturen gikk til ett fort cirka to timers busstur fra Pondy. Og hu hei og det gikk;) Kjøring her nede er ikke for pyser akkurat. Men vi kom da frem i to tiden, og begynte en klatretur opp på fortet (bildet). Mange mange trappetrinn i ulike former og størrelser, og ja, det ble varmt! Men denne dagen var det et regnvær på vei, så klatreturen ble akkompagnert av delvis regnskurer og torden og lyn.

Bildene kommer litt i hulter til bulter her, ikke helt vant med blogging gitt;) I dag har det vært overskyet her og den kaldeste dagen til nå, dvs kaldt er det jo ikke;) Ivrer etter å kjøpe meg mer indisk tøy så skal snart ta en tuk-tuk til markedet på Nehru Street. Her er det regnet som respektløst gå med bare skuldrer og knær for jenter, så selv om det er sol nesten hele tiden blir jeg ikke akkurat brun. Gjemmer meg i vide topper og skikkelig posebukser eller lange skjørt. Vært her over en uke nå, only nine weeks to go;);)

- Camilla