Etter to måneder i Pondicherry og sikkert over 60 restaurantbesøk har Camilla og Anders for lengst begynt å lengte etter norsk husmannskost tilberedt på vårt eget kjøkken.
Det går faktisk an å bli lei av å spise ute, dersom noen skulle tvile på det.
Gi meg en brødskive med brunost. Gi meg et glass melk. Gi meg et kjøkkenbord. Man kan santens begynne å savne det enkle, trauste norske.
Misforstå meg rett. Vi har hatt mange fabelaktige matopplevelser på restaurantene her nede. Prisene er dessuten brillefine, en skikkelig middag med dessert koster som regel maks 40 kr per pers, gjerne langt billigere, dersom du er nuddel-fantast som Camilla.
Senest i kveld nøt vi en utsøkt kyllingrett på Madam Shante's, et fransk-indisk spisested nær der vi bor. Stedet har all mulig mat og profitterer på en herlig tutti-frutti dessert.
Vi bor nemlig midt i hjertet av restaurantstrøket. Den nærmeste naboen er spisestedet Mass (bildet). Mass har imidlertid blitt besøkt sjeldnere i det siste, mens den var en sikker vinner i starten av oppholdet.
Den desiderte vinneren i det siste har vært La Terrase. De har billig mat, og en stor meny. Høydepunkter som banan-panekake og ikke minst verdens beste banana split kan nevnes.
Banana Cafe kan også trekkes frem. Stedet har en beskjeden håndskrevet meny som varierer fra dag til dag. Prisene er imidlertid rekordlave. Her får man enkelt middag, dessert og drikke til 15 kr. Camilla har forelsket seg i sjokolademoussen som anbefales på det sterkeste. Stedet drives for øvrig av en av kokkene ved studiesenteret.
Andre spisesteder er:
Satsanga - en favoritt hos mange som vi aldri helt har trykket til vårt bryst.
Pizza Hut - ja de har faktisk en vestlig kjederestaurant i byen. Pizzahut ligger rett borti gaten og er et enkelt alternativ for take-away.
Ren de Vouz - et fransk sted som vi av ukjente grunner ikke har besøkt ofte.
Hotel Richmond - et sted med stive kelnere, men himmelsk mat til en ok pris.
Surguru - billig sted i den indiske delen med bare indisk mat. Iskald aircondition. Vi har kun vært der en gang, uten å ta av i ekstase.
Da har dere fått et lite innblikk i restaurant-tilbudet i Pondi. Vel bekommen.
3 kommentarer:
Håffer har dekkan ikkje besøkt Ren de Vouz oftere?? Ukjente grunner?? Noko spess?
Ellers misunner eg dekkan opplevelsene.
Test;)
kjenner til det å savne brunost, heldigvis har jeg vært så heldig å fått meg både norvegia, brunost og melkesjokolade fra mams & paps.
jippii.
det skal vel bli godt å komme hjem til jul:)
Legg inn en kommentar